Den dagen

her om dagen våknet jeg opp midt på natten. Eller rettere sagt, jeg våknet ned. det hele begynte med at jeg så på film hos en kamerat, for så å komme inn på rommet mitt halv 3 mer eller mindre sovende. Da oppdager jeg at senga mi er okkupert av diverse rot og dill dall, så jeg bestemmer meg for at soffaen funker vel den. Det gjorde den også helt til jeg som sagt våknet ned. Jeg falt ned mellom soffaen og bordet, men hodet klarte ikke helt å treffe rikitg. Som du sikkert sjkønner så slo jeg hodet rett i bordet da, og så i soffaen igjen. Detter resulterte i at hodet spratt i sofaen og dunket i full kraft rett mot gulvet. Jeg våkner selvsagt av denne serien ubehagelige smell og skal reise meg opp. Jeg tenker ikke over at det står et bord mellom meg og resten av rommet så jeg kjører hodet av full kraft rett opp i bordet igjen. Jeg kom meg jo opp og bordet veltet og jeg sto å surret før jeg falt og landet rett på senga og sovnet fortere en du kan si lokomotivførerassistent baklengs. Merklig nok våknet jeg av verkkerklokka 2 minutter før skolen begynte med en sinnsyk hodepine. Jeg bestemte meg for at nok får være nok, så jeg reiste meg for å kle på meg, men da snublet jeg i bordet som lå der fra natta før, og slå hodet i beinet på pulten. Oppå pulten sto det ei brus uten kork, som i løpet av de neste minuttene gikk fra å være i flaska til utover klærne jeg skulle ha på meg. Ånei tenkte jeg da, det er den dagen i dag. Jeg ble lettet da ingenting skjedde i løpet av første time, og morrasamlinga gikk også fint. Helt til jeg skulle ut av døra. Da bommet jeg med ca halve meg, og kræsjet i dørkarmen. Jeg tenkte da at"Nok får være nok, jeg tar en dag av og satser på at det ikke skjer mer hvis jeg holder meg i senga." Så feil kan man jo ta. Jeg kom inn på rommet bare for å se at jeg hadde glemt å rydde før jeg gikk på skolen. Dermed lå det en dam av brus utover klærne mine, boret var veltet utover gulvet, senga var full av rot og alt var veldig lite passende der og da. Så da var det bare en ting å gjøre, gå tilbake til skolen og håpe at alt var ryddet opp av seg selv da jeg kom tilbake. Der tok jeg feil, veldig feil. Etter endt skoledag som gikk ut på stort sett soving og sånt, kommer jeg tilbake til rommet mitt og finner det verre en da jeg forlot det. Lurer fremdeles på hva som kan ha skjedd med rommet mitt, men fant ut at det var bare en ting å gjøre. Det var tross alt romsjekk morgenen etter, så da gikk jeg å fant meg et annet rom og sov. Da jeg til slutt kom tilbake til rommet mitt var det på magisk vis ikke skjedd noe siden sist jeg så det så jeg måtte jo beygnne et sted. Og som en magisk hjelper ifra et random eventyr, kommer det en kar i klassen inn og begynner å tørke og vaske og gnikke og gnukke på brus flekken til den er vekk. samtidig holder jeg på med noe rydding av andre ting og tang. Det endte til slutt med at han ryddet 70 % av rommet mitt mens jeg gjorde vel strengt tatt resten. Da jeg stakk i dusjen vasket han gulvet for meg, og jeg fikk godkjent ++. Så moralen i denne lill historien min er fort: Alt ting går over for den som alltid sover.