da var det kvelden før kvelden alt...Gaver er kjøpt og gaver er pakket, skjorter er strøket og bukser er presset og juletrær er pyntet med julekuler og engler i skjul...Alt er duket for en fantastisk bursdagsfest for jesus som fyller rundt 2000 år på denne tiden...I morgen venter både god mat, pakker, god mat, sosialt samkvem med familien, god mat og god mat...prioritert rekkefølge har en tendens til å variere litt etter alder, og for de aller minste er det vel stort sett pakkene som er det store...for de som er hakket eldre en meg igjen, er det sosialt samkvem som står i fokus...det er en gruppe mennesker til...de som gikk ut på dato rundt århundreskifte, som(ikke noe personlig)står med både en og to fot i grava...er klar over at min utrykksform virker støtende på enkelte, men som sagt så har jeg ikke noe i mot gamle folk...men de gamle syns nok det aller kosligste er å åpne gjerne en tegning fra sitt 3 år gamle barnebarn...tegningen minner misstenklig om en blekkflekk hvor fantasien bestemmer hva du ser...en annen slager er masse planker og spiker i en salig blanding innsurret i hyssing med fargeflekker her og der...minner mest om et st.hans bål, men er selvsagt et cruiseskip noe bestefar strax ser...

men hvis man ser bort i fra mer eller mindre vellykete kosestunder med gavepapir og familiemedlemer her og der, og beveger oss videre i juleprogramet til 1. juledag ramler vi hodestups inn i juleselskaper og enda mer familiehygge med kaker og brus og julestemning til langt oppover ørene...bestefar sitter i gyngestolen og forteller vitser alle har hørt før, men ler av fordiom...alle kvinner over 20 står på kjøkkenet og kokkelerer med asjetter og andre ting som hører kjøkkenet til...etter hvert begynner det, brifinga med hvem som fikk den størtse gaven til jul...Biler skal lekes med, cder skal spilles og bøker skal leses...det er ikke måte på hvor mange nye ting man kan prøve før man blir lei av å prøve nye ting...selvsagt er nye ting bedre en gamle ting ,men det finnes da grenser for hvor mye nytt man orker å prøve ut på en dag...etter hvert finner man tonen med fettere og kusiner etter overnevnte krangel, og ikke før er man venner, så har de voksne bestemt seg for at nå skal det skilles lag...også legges det planer om at det ikke må gå et år til neste gang familien treffes på denne måten, noe som selvsagt er dømt til å bli tomt prat...tradisjoner er tradisjoner, og tradisjonen tro er det vel på 1.jueldag man er med hele familien på en gang...

neste post på agendaen er 2. juledag...denne er for noen samme prosedyre som første juledag, og for andre er den avslappning, kos med nær familie, henge med venner eller bare en helt vanlig dag...lite intresant...bøker leses som aldri før, filmer ses som aldri før, klær brukes som aldri før og alt er bare gledens tid...for de som har tid til slikt i hverdagen...Men dagen er 2. juledag og alle kavalkadene og oppsumeringene av året som ligger bak oss, treffer oss midt i pannebrasken...Der blir du sittende med bakoversveis mens musikkårets toner flyter forbi, idrettsåret haster hakk i hæl tett fulgt av filmåret...Det er alltid plass til litt humor ide underholdningsåret suser forbi og du blir sittende igjen med midtskill og flass og lurer litt på hvor det ble av året som gikk...så ruller romjula videre med alt den bærer med seg av julebukker, godtespising og rakketinnkjøp...noen reiser også på leir i denne tiden, mens andre blir sittende hjemme...andre sprenger seg inn i det nye året i et forsøk på å leke med demonterte rakketter...enkelte sitter i stua og ser gode gamle klasikkerer som ruller over skjermen...Det er også mennesker som har noen ting som SKAL gjøres i løpet av et år, men siden de fleste punktene på lista inneholder nakenhet eller andre ydmykelser er de "glemt..." minnet om dem kommer som et godstog inn i siden på deg og du blir liggende der helt paff uten pust mens du forbereder deg på din livs verste uke, verfall siden forige romjul...

Siste kalenderdagen gjenstår enda...Det varierer hvor og hvordan den feires, men de fleste gir utrykk for at det skal bli greit å starte med blanke ark, og det markeres med fest...og til fest må man atter en gang trekke frem finklærene for å få noe godt i glasset og en lekker middag...etter formaliteter som matintak, taler og andre mer eller mindre vellykede forsøk på å trekke frem årets siste latter gjenstår det store høydepunktet...Raketter! Fargesprakene pulver innhyllet i beholder i alle former...noen formet som tanks, andre som raketter tredde som kasser og noen som lysrør...alt dette er gøy og det tar jo litt av til tider, men litt svinn må man regne med...det bor jo tross alt 4 millioner i lander så 2-3 stk i året er en liten pris for å ha det gøy...
kl. slår omsider 12 og da er det gjort, rakketenne dekker himmelen, skåler utbringer løfter loves og klemingen når et nytt nivå...alle blir helt ville over at klokka slår 12...men kvelden er fremdeles ung...det er bare nyttårsaften en gang i året, og ingen legger seg før 3 tidligst...nå er det jo om å gjøre å feire villest mulig....

1. nyttårsdag...man sover

2.nyttårsdag, man treffer igjen venner og kjente og ønsker om godt nytt år utveksles og det er masse handshaking og kleming og formaliteter...

3.nyttårsdag mye det samme...

nå begynner vi å nærmere oss skolestart igjen og alt her er første uka stort sett 2.-3nyttårsdag/2-4 juledag i reprise...etter ei ukes tid er alt tilbake til det normale...noen etternølere går fremdeles å legger merke til nye gensere de 2-3 neste ukene...

Etter å ha lest en intresant blogg bestemte jeg meg for at nå skal jeg skrive om ting som opptar min irritasjon, men etter å tenkt lenge og lengre en lenge har jeg fremdeles ikke funnet noe som virkelig irriterer meg...du har jo alle de klassiske tingene da, som å våkne av at du faller ut av senga og dunker hodet i nattbordet, eller at du tar buksa ut av vaskemaskinen og finner at der har det vert en lapp...Etter fargen å dømme, var det mest sansynlig en pengeseddel ei gang...Du legger deg ned for å slappe av etter skolen, og vips der var det kveldsmat og du har ikke fått gjort noe av det du skulle...Eller når du forsåver deg til mat lørdagsformidag, og uten mat og drikker duger helten ikke..så du finner frem noe brød og noe ost, eller noe som minner om det, og putter det i toasteren...etter at du har tatt 2 bit går det opp for deg at det som lukta dødt og smakte enda verre faktisk ikke var søpla de men den smelta muggflekken med toastform...

Så som dere skjønner er det veldig lite som irriterer meg som jeg kan skrive om...Bare det samme vanlige som stort sett rammer alle...Men jeg har klart å dra ut en hendelese som kunne vert en grunn til totalt sinneutbrudd fra min side hadde det ikke vert for at klokka var 3 på natta og systemet hadde slukket for lenge siden...Jeg var i sovende tillstand, det eneste som manglet for en perfekt natt var ei seng og ei dyne, men i stedenfor det befant jeg meg iført dress utenfor et vindu...knoken er rød er hodet er passe surrete etter en salig blanding av for lite søvn og for mye banking...etter å banket et kvarter med knoka var det skamovndt så jeg måtte finne på noe annet lurt...og hva var vel et mer passende tidspunkt å bruke hodet på?Så etter nok et kvarter med banking var jeg så ør at jeg ikke hadde klart å skrive navnet mitt hivs jeg hadde prøvd, og verfall ikke klart å synge om jeg hadde fått muligheten...gitarferdighetnee mine sank i takt med kropstemperaturen...da det fremdeles etter 3 kvarter med banking ikke var noe liv inni vinduet gikk jeg å la meg igjen...Når jeg stod der, begynte jeg nærmest å miste troen på meg selv...jeg lurte på om jeg på vegne av hele menneskeheten hadde feilet..Jeg begynte nesten å miste troen på menneskeheten som enhet..men så prøvde jeg igjenn seinere...og da våkna ho, så da fikk jeg tilbake troen på menneskeheten...

Utenom den lille hendelesen der er det altså lite som irirterer meg...jeg lever et godt liv, har mat i magen og tak over hodet...har venner og leke med og søsken og slåss med...lærer av varierende kvalitet, og foreldre med stabil kvalitet...Fred i landet, skolegang, fritidsaktiveter, nok mat, og alt er bare velstand...hva kan jeg klage på da? Bortsett fra småtingene som over er det ingenting å klage på...

selvsagt er det mye jeg skulle ønske jeg hadde...moddeltogsett, aperat til å spalte atomer, ferari cabriolet og nye fotballsko...men jeg har alt jeg trenger og litt til...så alt i alt er jeg en fornøyd fyr:D

Jul og sånt

Ja da var det første desember igjen...Og da er det duket for mitt mest seriøse innlegg så langt, nemmelig et relativt saklig innlegg som omhandler julen og all dens gleder og sånt...De aller fleste forbinner julen med gaver og glede og familie og god mat og bare velstand i heimen...Noen mangler stort sett alle de tingene og da er det ikke så rart at de forbinner julen med noe trist...Husmødre som til vanlig stresser mer en 10 man, og klager på at de har mye å gjøre, stresser 12 ganger så mye i jula uten annet enn et smil. Ikke et påtvingt smil ei gang, men et ekte smil som utrsåler glede...GLeden over å gjøre noe for andre...også har du pappaen i huset som ikke stresser så mye mindre. Det er MASSE å gjøre på jobb, og det blir det seine kvelder av, også må han på butikken som også er langåpen, for å gjøre sitt i et forsøk på å tilfredstille alles behov innen julegave markedet...Det ender som regel med failure, men det er tross alt tanken som teller...også har vi denne snøen da...Det er idyllisk og julenissesteming og snøballkrig...Når som helst ellers på året kan du kaste ei kongle på noen og de svarer som regel med et raseriutbrudd uten like, men blir den samme personen pepret med snøballer i desember månde, ja da er det bare kos og julestemininng...Han tar selvsagt igjen, men det er bare for gøy og koselig og bare velstand igjen...

Også kommer romjula...det er den uka hvor alle er opptatt med å bruke de tingene de fikk til jul...etter innen uka er omme, harr TV-en gått varm etter for mye bruk, playstation kontrollene har tatt kvelden etter gjenttatte sammenstøt med diverse harde vegger og gulv...Du klarte ikke å nødlandet flyet ditt med samme eleganse og ikke minst presisjon som James Bond, og du har atter en gang bevist at ting var bedre før ved å teste mobilen din i forhold til vanntetthet og sånt...så kommer nyttårsaften og du er klar for å inngå nyttårsforsett som i bunn og grunn strengt tatt er å se på som i og med at de ryker innen januar månde er ferdig...De klassiske er å bruke mindre penger, slanke seg, bli et bedre menneske, trene mer...Du har vert gjennom det selv...men nå sitter du nå der å vet ikke helt hvordan du skal oppsumere året som gikk...Var det katastrofe? Var det En dans på roser? Var det overderevent actionfylt? Eller føyer det Seg bare inn som "et annet år i rekken" ? Også gjelder det å sette seg nye mål for det neste året...Det er ikke bare bare, for det skal være mål du har mulighet til å gjennomføre, men ikke for lette..Det skal ogås være passe flaut, men ikke umennesklig heller... Nei det er ikke bare giret nei...

Men alt i alt er jo jul passe sært egetlig...Det er bare stress...la os begynne med juletreet...Du går i skogen, hogger ned et tre så det dør...Du drasser dette fremdeles døde treet inn i stua...Allerede da burde det gått opp et lys eller fem for deg...Tenk over det, du drar et dødt tre inn i stua...Når du i tillegg pynter det og går i ring rundt det, ja da har den siste sikringa tatt kvelden...bare for å krone det hele med idioti, så setter man på ei stjerne på toppen og henger godteri på treet...Jeg kan ikke klage på godteriet, men det er jo litt sært...Men det eri kke bare det som er sært, du har jo for eksempel snøballkrigene allede små snørrungene på død og liv skal utføre...Og da er det som regel helt jevne lag som går ut på at snørrungene mot resten, og i 11 av 10 tilfeller utgjør jeg resten og alle uansett alder utgjør snørrunger...så dermed får jeg det alltid gøy med snø...

Det største stresset er egentlig alle pakkene...Jeg har egentlig ingen trang til å få mange ting en dag i året...Folk stresser så sykt, alt er på tilbud, det er litt greit, men det er bare stress, overtidsarbeid, masse kø i butikken...Det er sjeldent man finner virkelig hyggelige mennesker i jula...alle prøver å være hyggelige, men det blir bare failure...Det er ingenting som er værre en stressede mennekser som haster av sted i 190 mens de prøver å tvinge seg selv til å være hyggelige med alle og en hver som går forbi...Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt dyttet vekk av sure folk som prøver å tvinge frem et smil..det blir en forvridd grimase som er umulig og ikke trekke på smilebåndet av...En og annen snur seg til og med rundt å det er gøy å se hvordan han nesten ikke beveger munnen som fremdeles har en syk forvridd grimase, og prøver å si noe som: Du vet hvordan det er med jul, Dårlig tid og stress så det er ikke så greit"
Det han egentlig mente å si var: Hvorfor kan ikke du flytte deg ditt lille oppgulp, jeg har forbanka dårlig tid, skal kjøpe julegave til kone 2 barn i tillegg til middag, må fylle bensin på bilen, det er ma kø og omkjøring om Møll, og jeg skulle helst hatt ei pølse og det er mega lang kø på pølsebutikken, og jeg burde vert ute av senteret om fem minutter siden, så hvorfor kan ikke oppgulp som deg bare stikke hodet i jorda og bare blir der???

Da pleier jeg som regel å smile tilbake å svare"Nei det er ikke så greit nei" også setter jeg ut foten for neste mann og snur meg fort vekk, bare for å få litt glede i jula:)

Clas Olson er rett og slett en sikker vinner når det kommer til julegavehandling...Du finner noe til alle der inne...Mamma får en ny kniv eller lampeskjerm, pappa får et avansert verktøy, lillebror får noe starwars innspirerte greier som blinker og tuter, eldste søstra får dagbok, yngste søstra hobbyutstyr og da er det bare vellstand i heimen...Besteforeldre og tanter sjarmere du i senk med å gi de noe hjemmelaget henholdsvis på sløyden eller strikkeklubben...

Nei alt i alt er ikke jula så ille som folk skal ha det til, det er blant annet masse god mat, og det er en avveksling fra alle de andre feriene, som er usansynlig høyt verdtsatt men likevel ganske tuellete...også har du nyttårsaften som ikke er dumt...man skyter raketter og alt er bare veldstand, også kommer skolen og batteriet som er ladet i løpet av 2 uker er tomt ilpet av de to første timene mandags morgen...

jeg har fått noen hendvendelser av enkelte personer som finner bloggen min, og da gjerne det siste innlegget mitt, en smule...useriøst og latterfrembringende...Disse menneskene ønsker at bloggen min skal oppdateres, og helst litt jevnere en den allerede bli... men Meningen med denne bloggen er på ingen måte å glede andre ved å rabler ned masse useriøseinnslag. Riktignok ble der forrige innlegget mitt litt på kanten til useriøst, noe som resulterte i en og annen komentar..."jeg kan ikke fortsette på den måten" var min første reaksjon. Hvis det blir for mange av de innleggende vil ingen ta meg seriøst når jeg først begynner med seriøse innlegg...dermed kan ikke jeg fremme mine synspunkt gjennom denne bloggen da folk bare vil ta det useriøst og rett og slett le av det. Det blir for dumt. Tenk deg for eksempel dette inlegget som jeg har tenkt å skrive ned mine tanker rundt kjærester og slike ting...for det er ikke bare bare dette når barn blir ungdom og hormonene bruser for harde livet...Følelser begynner å bevege seg og alt er bare kaos på det nivået der. Gutter som gjør det de kan for å tøffe seg og imponere jentene...Slår og sparker hverandre bare for å vise hvem som er sterkest, tøffest og barskest...Brekker du armen er det en liten skramme så lenge du har din utkårede i nærheten, men kommer du på legevakta så holder du på å dø av smerte...Også har du alle de elegante kommentarene som kommer stammende frem, hentet fra en andreklasses sjekkebok du fant på loftet. "Gjo..gjo..gj..gjorde det vondtdaudatnefrahimlen?" Er du heldig spør jenta hva du mener, og du klarer å kjølne hodet så det blir klart nok til å få frem setninga uten stamming, i et normalt tempo...har du da max flax så ser ikke jenta rart på deg før hun går å du blir stående igjenn som en total idiot... Jada, har nok vert igjennom det meste ja... Men et par innsidere fra jentegarderoben forteller at jentene ikke er så myye bedre de heller...2 liter parfyme og en og liter hårspray...De går alltid i gjeng og drar med seg en eskorte på 3-4 jenter på do...Dette bare for å diskutere om hvordan gutten med stor G tolket det de sa. Dette gjentar seg ofte...

Men så går det opp et lys...først for henne som regel...men likevell..noen brikker faller på plass og man finner ut at det viktigste med en person er ikke utsendet...noen mener jo at utsendet har mer og si. Og mens andre knapt ser seg i speilet før de går ut av døra, bruker noen ganske så lang tid på seg selv bare de skal over ganga på do...kjenner tilfeller av begge deler....
'
Men så når man er ferdig med å pynte og stelle seg, så skal man ut i verden å lete etter sin utkårede...noen har hormoner under konstat kok, så de løper fra den ene til den andre og til den tredde...mens andre tar letinga litt mindre seriøst...man har tross alt resten av livet på seg...nå kjenner jeg at dette innlegget kom litt langt ut..ble litt useriøst og sånt...

men tilslutt finner de fleste en de liker bedre en de andre...og denne ene liker mest sansynlig ikke deg tilbake...derfor må man skru på sjarmen...det er ikke alle som bare kan skru den på, noen mangler sjarm, mens andre har det uten å vite det...også er det selvsagt de som har sjarm og er klar over det og derme bruker denne sjarmen til å få det de vil ha...Men det er rart med forelskelse og følelser og sånt...du kan ikke bestemme over følelsene dine, men på en eller annen måte så finner folk hverandre og om våren spessielt...gutter og jenter tiltrekkes av hverandre som fluer og sukker...Og tilslutt blir kanskje 2 stykker kjærester og alt er bare bra de første ukene...også begynner stresset...For stress blir det...kjærester og sånt innebærer at du ikke kan si hva du vil om hvem du vil...f eks hvis du er gutt og har jentekjæreste(det håper jeg for all del det er, for noe annet blir FEIL) også ser du ei an jente en kjæresten din...da kan du ikke si "ho der var skamdeilig!" Du kan heller ikke gå rundt å kysse på hvem du vil, og holde hvem du vil i hånda...Også har du alle disse merkedagene du må huske på...dagen det skjedde, bursdagen hennes, valentin, jul, navnedag og helst bursdagen til famillien hennes... Også blir du pent nødt til å droppe diehard maraton med guttene, fordi dere har vert sammen en månde, og da måååå dere se love actually..det var nemlig filmen dere så da det skjedde og det hadde vert sååå romantisk å se den igjenn...Die hard maraton er nemmelig ikke viktig lenger... På samme måte er det med verdenspremiære på james bond...hvorfor skal du se den, de bare skyter og dreper hverandre... enkelte jenter jeg har snakket med sliter med å forstå at det er det som er gøy med det...Store eksplosjoner, raske biler og stunts hvor man får hjertet i halsen pluss litt til....

Enda en ting som er stressende med kjæreste er jo selvsagt å gå på byen...Personlig er 5 ganger i halvåret mer en nok for meg til å kjøpe det jeg trenger av klær og julegaver til andre...Når jeg skal ha klær, så er Cubus og H&M og J&J personlige favoritter...mest fordi de alltid har tilbud på klær, og klær er klær enten de har volcom merke eller identety... og dette bruker jeg toppen 5 minutter på, og det er hvis de må hente min størelse på lageret. Julegaver til familien er et kvarters tid på Class Olson...verktøy til pappa, kjøkkenutstyr til mamma, hobbymaling eller lignende til søstrene mine og et eller annet teknnisk som blinker og tuter til lillebroren min...hva mer ønsker dem seg? Mitt årlige pengeforbruk på klær trenger knapt overstige 600 kr og 15 min... det er minimum hva ei jente bruker hvis hun skal handler klær ei gang..da bruker hun rundt 7-800 kroner og minst 4 timer...det er før pausen, og hun kommer sterkere tilbake i andre omgang...Og hvis du for ei gangskyld er med på denne ekstremsporten, ja hvem må holde posene da...? Ikke nok med at de bruker helt sykt med penger, de skal på død og liv prøve hele butikken...Finner de noe som ser ut til å kle ei vennine de knapt har snakka med på 3 år, skal det prøves...finner de noe som kler bestevennina, skal de prøves i samtlige farger, og finner de noe de vil ha selv så skal det prøves i alle farger varinter, størelser og former... Jeg var ute å handlet med noen jenter ei gang...det var...en ny og uhyre slitsom opplevelse....så skulle de ordne det de skulle først...det var bare "ei som skulle ha seg en ny topp. Tar max noen minutter" var instruksene jeg fikk da jeg ymtet et forslag om å ta mit først...jeg prøvde å foreslå at jeg kunne stå utenfor å holde vakt tilfelle det kom noen vi kjente, men det skulle de ikke ha noe av...jeg skulle inn og bedømme samtlige klesplag som ble prøvd...etter en halvtime hadde hun prøvd samtlige modeller i butikken og jeg ble spurt om hvilken hun kledde best...odsen for å treffe var 1-75, og de som ikke satset sparepengene på meg, gjorde lurt... Jeg strøk med glans for å si det sån.. den jeg valgte, fikk henne til å se tjukk ut...det viste nemelig valkene...ikke at jeg så noe valker enten hun hadde den toppen eller noen andre...men det var bare jeg som ikke så dem vistnok...også prøvde jeg selvsagt igjen, men den andre toppen var for utringet og fikk henne til å se ut som ei hore vistnok...igjen så jeg lite forskjell på den og en hvilken som helst topp i kleskapet hennes...alle gode ting er tre tenkte jeg da jeg gjettet for tredde gang...denne ganga tok jeg en topp som ikke hadde stort til utringinger og ikke kunne fått sumobryter til å se overvektig ut en gang...odsen var fremdeles ikke på min side, og jeg feilet igjen...denne ganga var det ikke noe med utsendet på toppen, det var bare gennerelt at toppen var noe som kunne hengt i morens klesskap...dette fikk jeg høre noen ganger....Da hun endelig valgte seg en topp, var det ikke akkurat den toppen jeg fant best på henne, men tenkte det lureste var nok og nikke og smile og tommelopp... Jeg skulle til å gå ut for å ordne mitt...men den gang ei, for da var de andre kommet i shoppeform...
etter to timer intens shopping sto jeg med svetteringer og 8 poser med klær, hvorav ingen av posene var mine... Jeg leverte fra meg posene og sa: jeg må på do en tur, noe som var sant også for såvidt, men etter et kjapt dobesøk snek jeg meg bort på J&J og grabba med meg en genser i farta...la en 200-lapp på disken smilte kjapt og gikk...vel tilbake var de andre klar for runde to med shopping, og jeg kunne ikke nekte...nå hadde tross alt det jeg var i byen for, blitt ordnet på enkleste måte...jeg tok genseren på meg og ingen av dem la merke til at jeg hadde fått ny genser... en kjapp oppsumering er at da vi kom hjem, hadde jeg brukt 2 min og 200 kr på å skaffe meg en genser...tilsammen hadde jentene brukt ca. 2400 kr og 5 timer på å skaffe seg en ny topp...i tillegg hadde de med seg bukser og gensere og smykker og dill og dall og litt mer klær og masse annet dritt... Jeg hadde vert dum nok til å påpeke at den ene genseren var prikk lik som en jeg hadde sett på Cubus...Jeg fikk høre det så jeg endte opp med bakoversveis og flass....Det var ikke samme genseren...det kunne jeg og se, det var et annet merke på magen på den hun ville ha, men det var tydeligvis ikke den eneste forskjellen...stoffet var mye bedre, den holdt lenger og alt var bedre med den hun skulle ha...Personlig merket jeg ingen forskjell....

men for å ikke bli for usakelig, så var bare det et eksempel på hvor stress det må være å ha kjereste egentlig...men sikkert ikke så dumt heller...det må da finnes noen lyspunkter. Hvis du først blir kjæreste med noen, så må det være ne spesiell person siden det var akkurat den og ingen andre...Det kan ikke gjøre vondt å se på den heller...du tilbringer jo mer tid med den en med de fleste andre...og hvis dere da er redde for å se på hverandre er ikke det bra...så hvis det i tillegg til å være en spessiel person også er en fantastisk person med godt utsende, så har du et godt utgansgpunkt... så alt i alt er sikkert ikke kjæresterier og sånt så dumt...

Den dagen

her om dagen våknet jeg opp midt på natten. Eller rettere sagt, jeg våknet ned. det hele begynte med at jeg så på film hos en kamerat, for så å komme inn på rommet mitt halv 3 mer eller mindre sovende. Da oppdager jeg at senga mi er okkupert av diverse rot og dill dall, så jeg bestemmer meg for at soffaen funker vel den. Det gjorde den også helt til jeg som sagt våknet ned. Jeg falt ned mellom soffaen og bordet, men hodet klarte ikke helt å treffe rikitg. Som du sikkert sjkønner så slo jeg hodet rett i bordet da, og så i soffaen igjen. Detter resulterte i at hodet spratt i sofaen og dunket i full kraft rett mot gulvet. Jeg våkner selvsagt av denne serien ubehagelige smell og skal reise meg opp. Jeg tenker ikke over at det står et bord mellom meg og resten av rommet så jeg kjører hodet av full kraft rett opp i bordet igjen. Jeg kom meg jo opp og bordet veltet og jeg sto å surret før jeg falt og landet rett på senga og sovnet fortere en du kan si lokomotivførerassistent baklengs. Merklig nok våknet jeg av verkkerklokka 2 minutter før skolen begynte med en sinnsyk hodepine. Jeg bestemte meg for at nok får være nok, så jeg reiste meg for å kle på meg, men da snublet jeg i bordet som lå der fra natta før, og slå hodet i beinet på pulten. Oppå pulten sto det ei brus uten kork, som i løpet av de neste minuttene gikk fra å være i flaska til utover klærne jeg skulle ha på meg. Ånei tenkte jeg da, det er den dagen i dag. Jeg ble lettet da ingenting skjedde i løpet av første time, og morrasamlinga gikk også fint. Helt til jeg skulle ut av døra. Da bommet jeg med ca halve meg, og kræsjet i dørkarmen. Jeg tenkte da at"Nok får være nok, jeg tar en dag av og satser på at det ikke skjer mer hvis jeg holder meg i senga." Så feil kan man jo ta. Jeg kom inn på rommet bare for å se at jeg hadde glemt å rydde før jeg gikk på skolen. Dermed lå det en dam av brus utover klærne mine, boret var veltet utover gulvet, senga var full av rot og alt var veldig lite passende der og da. Så da var det bare en ting å gjøre, gå tilbake til skolen og håpe at alt var ryddet opp av seg selv da jeg kom tilbake. Der tok jeg feil, veldig feil. Etter endt skoledag som gikk ut på stort sett soving og sånt, kommer jeg tilbake til rommet mitt og finner det verre en da jeg forlot det. Lurer fremdeles på hva som kan ha skjedd med rommet mitt, men fant ut at det var bare en ting å gjøre. Det var tross alt romsjekk morgenen etter, så da gikk jeg å fant meg et annet rom og sov. Da jeg til slutt kom tilbake til rommet mitt var det på magisk vis ikke skjedd noe siden sist jeg så det så jeg måtte jo beygnne et sted. Og som en magisk hjelper ifra et random eventyr, kommer det en kar i klassen inn og begynner å tørke og vaske og gnikke og gnukke på brus flekken til den er vekk. samtidig holder jeg på med noe rydding av andre ting og tang. Det endte til slutt med at han ryddet 70 % av rommet mitt mens jeg gjorde vel strengt tatt resten. Da jeg stakk i dusjen vasket han gulvet for meg, og jeg fikk godkjent ++. Så moralen i denne lill historien min er fort: Alt ting går over for den som alltid sover.

Stairway to heaven - på kanten?

I dag hørte jeg et av de merkligste klippene på lenge. Jeg hørte nemmelig Led Zeppelins kjente slager "Stairway to heaven" baklengs. Nå lurer du sikkert på hva i huleste som kan få en som meg til å sette på en sang baklengs, men grunnen er veldig enkel. Jeg leste på en profilside på nettby at denne sangen inneholdt tekster av litt tvilsom karakter. Derfor måtte jeg nesten sjekke dette ut, det kan forsåvidt du også gjøre hvis du vil. Alt du behøver å gjøre, er å gå inn her: http://www.youtube.com/watch?v=lgTAekO8Zek&feature=related

Bare for å gi deg en pekepinn på hva som kommer, kan jeg avsløre så mye som at det står:
"So here's to my sweet satan. The other's little path would make me sad. Whos power is fate."
Eller oversatt for dere som ikke er fult så stødige i engelsk: "Så dette er til min søte satan. De andres lille sti ville gjøre meg trist. Hvems makt er skjebnen ... "
Dette høres jo heller dystert ut i mine ører. Men når jeg bare hører "sangen" uten å se teksten, oppfatter jeg veldig få ord. Men når jeg ser teksten, så får jeg med meg den heller tvilsomme teksten. Vet ikke helt hva jeg skal tro når jeg hører/leser det. I tillegg så synger han jo ganske tidlig: "You know sometimes words have two meanings." Dette betyr grovt at ord kan ha to betydninger av og til. Noe som igjen kan påpeke at det er en melding på sangen baklengs

Men nå har jeg aldri forbunnet Led Zeppelin med "the dark side." De synger jo tilsynelatende bare om kjærlighet virker det som for meg. Men Robert Plant som skrev "stairway to heaven" påstår at hånden skal ha skrevet av seg selv, nærmest som om noen brukte Plant til å skrive sangen. Dette er heller tvilsomt, men hvis det mot formodning skulle være sant, så er jo saken grei, da kan det være litt av hvert i den sangen. Men de som har kommet frem til at det er sataniske budskap i rockesanger, bare man spiller dem baklengs, de hører mye rart syns jeg. Slik er det med inkaene også, de så dyr og fugler i alle fjellformasjoner ogsånt. Man skulle nesten trodd at de hadde røykt både det ene og det andre for å se alt det de så. Slik tror jeg nesten det er med musikken også. Noen liker ikke rockemusikk og hører derfor stygge meldinger når platene blir spilt baklengs.

Det er jo noen som ikke skjuler sine beskjeder så godt, og skriver noen direkte motbydelige tekster. Disse tekstene blir som regel akopagnert med vill musikk og sunget av en vokalist som høres ut som om han driver å presse ei bowlingkule ut av driteren samtidig som han prøve å forme brølinga til forståelige ord. Disse legger så mye arbeid ned i å få et så forferdelig lydbilde at kun de mest ekstreme takler det. Dermed sparer de tid å krefter på å droppe å gjemme den mørke betydningne, siden ingen forstår noe av brølinga uansett.

Men så har du rockegrupper som ACDC, Led Zeppelin, Aerosmith og sån, somda blir beskyldt for å legge inn beskjeder på platene som kommer frem når de spilles baklengs. Helt ærlig er jeg av den oppfattningen at disse "beskjedene" lett kunne blitt tolket som kjærlighetsærklæringer hvis det hadde vert det ønskelige. Med andre ord påstår jeg at folkene som finner disse beskjedene, egentlig er ute etter sverte rocke musikken. Det er jo noen som bevist legger in beskjeder baklengs på platene, og et av de mest kjente eksemplene er, som jeg ikke kan huske hvem som lagde: "Ikke rot med ting som ikke bør rotes med." Dette bare for å latterliggjøre påstandene om skumle beskjeder på platene.

"I have never had a message for anyone in my entire life, exept maybe to give out my room number." Dette betyr grov oversatt: "Jeg har aldri hatt en beskjed til noen i hele mitt liv, utenom kanskje å gi ut rom nummeret mitt." Dette sa ACDC sin tidligere vokalist Bon Scott, som nå er død.

Er Stairway to Heaven en nydelig sang, eller bærer den et skjult budskap med seg, fra Robert Plant. Og er det egentlig Robert Plant som har skrevet sangen...døm selv!

Kreps...er et skalldyr. Dette betyr ikke at det er et dyr som alltid skall noe, men det er dekket av skal rundt hele kroppen. Dette er en forsvarsmekanisme den benytter enten den vil eller ikke, og som ofte hjelper mot større dyr. Selv er jeg av den oppfatninga at kreps er en uting. En uting som riktignok smaker godt, men likefullt: en av havets uting. Den er en mellomting mellom reke og hummer. Hummer er en majestesik, eksklusiv skapning, som er riktig så farlig. Den er liksom stor, sterk, og med russisk kaviar til, så regnes den som en absolutt delikatesse. Når du trekke teina over båtripa og er ferdig med strevet, er ingenting bedre en å hive den uti igjen og kjøre til land og sove. Men å finne en humer står også høyt på lista over livets små øyeblikk som er verdt å huske. Men det beste med humer er selvsagt å spise de da. Det gjør måltidene til en nærmest spirituell opplevelse.

Så har du lillebror reka. Reka er den lille skapninga som er gøy å fange som liten, og som smaker så som så. Den er grei fest mat, men ikke noe å sette kjempekryss i taket for. Den er lett å tilberede, og tar ikke mye plass.

Også midt i mellom dem ligger en slags krysning. En mutant reke, eller en vanskapt humer. Den smaker godt, den er et mirakkelskap og skrelle, du får lite igjen for mye arbeid og den kalles kreps. Kreps er noe forferdeligheter. Her en dag hadde bestefar vert ute å fanget humer. Sammen med en nydelig hummer lå også krepsen der. Som en pest lå det flere skallbefengte dyr rundt om. Min bestefar som er en erfaren sailerboy, sa med en gang: Ånei...ikke mer kreps. Dette kunne han si på grunn av at det var 12 i teina, og nærmere 50 på land etter tidligere turer. Dermed ble det atter en gang kreps til lunch. Og atter en gang endte det på verst tenklig vis. Jeg begynte å dra i skallet, og det endte med fullstendig rekekolaps. Det fullstendig korekte ordet er vel krepsekplosjon, men da dette virket voldsomt med tankte på yngre lesere, droppet jeg dette.

Det som i sin helhet skjedde, var at jeg prøvde å slite krepsen i to, ved å dra den i halen og overkroppen. Dette funket dårlig, og min frustrasjon la jeg den ned på tallerkenen og slo litt i den med kniven. Ei fjær blir fort et hønsehus, eller på en annen måte. Flau bris kan også ende i storm. For de som fremdeles er for trangfatta til å fatte hva jeg mener, så ble jeg durabelig sur på den stakars krepsa som ikke hadde gjort noe annet en å stå opp og ut av huset sin den dagen. Og der ligger han død, levende kokt(som om ikke kreps ble utsatt for nok så skal de kokes levende...) før jeg hamrer løs og slipper ut et innestengt og undertrykket hat. Dette hatet strekker seg tilbake til lengre en jeg kan huske, og hele livet har jeg undertrykt det, stengt følelsene ute, men nå lar jeg dem velte ut. Som en flodbølge som rammer en liten stakars øygruppe med uforeberdte familier som heldigvis var kokt levende før, så de vil ikke merke havets vrede. Jeg tømte alt av krefter over stakkaren, krefter jeg ikke ante jeg hadde. Og da, etter 2 slag så sprutet gøgg og skall til alle kanter og jeg ble sittende med most kreps kjøtt(trenger bekreftelse på at det kalles kreps kjøtt) på tallerknen.

Dette ble jeg sittende å stusse litt over da mamma plutselig brøyt inn i min filosoferende stund med et brøl. For meg som ikke så det komme, var det som ei lita maur som akurat har velta et stort lass og står å undrer seg over at det gikk an, også kommer en eller anne monsterbille og brøler til meg. Mamma representerte monsterbilla og jeg maura, og det store lasset var vel den lille massen som av skall innvoller og gøgg som nå var utover meg, bordet, mamma og gjestene. Jeg ble sendt på rommet for så å komme ned å vaske når maten var over. Jeg droppa det siste. Jeg gikk opp på rommet å stirret tankefult i veggen en liten halvtime, før jeg la meg og sov litt.

Konklusjonen av dette er med andre ord, Kreps er en overflødig dyreart. Jeg for min del tror Krepsen er et reslutat av hensynsløs eksprimentering med reker eller humer, eller et resultat av altfor mye utslipp av altfor farlige ting i altfor mange plasser i havet...

Folk som r født i stjernetegnet krepsen vil med andre ord være en av tre.

1) Overflødige....det sier seg selv...

2) Spessiele...enten positivt eller negativt...hovedgruppen havner her...

3) Omvandrende katastrofer