Kreps...er et skalldyr. Dette betyr ikke at det er et dyr som alltid skall noe, men det er dekket av skal rundt hele kroppen. Dette er en forsvarsmekanisme den benytter enten den vil eller ikke, og som ofte hjelper mot større dyr. Selv er jeg av den oppfatninga at kreps er en uting. En uting som riktignok smaker godt, men likefullt: en av havets uting. Den er en mellomting mellom reke og hummer. Hummer er en majestesik, eksklusiv skapning, som er riktig så farlig. Den er liksom stor, sterk, og med russisk kaviar til, så regnes den som en absolutt delikatesse. Når du trekke teina over båtripa og er ferdig med strevet, er ingenting bedre en å hive den uti igjen og kjøre til land og sove. Men å finne en humer står også høyt på lista over livets små øyeblikk som er verdt å huske. Men det beste med humer er selvsagt å spise de da. Det gjør måltidene til en nærmest spirituell opplevelse.

Så har du lillebror reka. Reka er den lille skapninga som er gøy å fange som liten, og som smaker så som så. Den er grei fest mat, men ikke noe å sette kjempekryss i taket for. Den er lett å tilberede, og tar ikke mye plass.

Også midt i mellom dem ligger en slags krysning. En mutant reke, eller en vanskapt humer. Den smaker godt, den er et mirakkelskap og skrelle, du får lite igjen for mye arbeid og den kalles kreps. Kreps er noe forferdeligheter. Her en dag hadde bestefar vert ute å fanget humer. Sammen med en nydelig hummer lå også krepsen der. Som en pest lå det flere skallbefengte dyr rundt om. Min bestefar som er en erfaren sailerboy, sa med en gang: Ånei...ikke mer kreps. Dette kunne han si på grunn av at det var 12 i teina, og nærmere 50 på land etter tidligere turer. Dermed ble det atter en gang kreps til lunch. Og atter en gang endte det på verst tenklig vis. Jeg begynte å dra i skallet, og det endte med fullstendig rekekolaps. Det fullstendig korekte ordet er vel krepsekplosjon, men da dette virket voldsomt med tankte på yngre lesere, droppet jeg dette.

Det som i sin helhet skjedde, var at jeg prøvde å slite krepsen i to, ved å dra den i halen og overkroppen. Dette funket dårlig, og min frustrasjon la jeg den ned på tallerkenen og slo litt i den med kniven. Ei fjær blir fort et hønsehus, eller på en annen måte. Flau bris kan også ende i storm. For de som fremdeles er for trangfatta til å fatte hva jeg mener, så ble jeg durabelig sur på den stakars krepsa som ikke hadde gjort noe annet en å stå opp og ut av huset sin den dagen. Og der ligger han død, levende kokt(som om ikke kreps ble utsatt for nok så skal de kokes levende...) før jeg hamrer løs og slipper ut et innestengt og undertrykket hat. Dette hatet strekker seg tilbake til lengre en jeg kan huske, og hele livet har jeg undertrykt det, stengt følelsene ute, men nå lar jeg dem velte ut. Som en flodbølge som rammer en liten stakars øygruppe med uforeberdte familier som heldigvis var kokt levende før, så de vil ikke merke havets vrede. Jeg tømte alt av krefter over stakkaren, krefter jeg ikke ante jeg hadde. Og da, etter 2 slag så sprutet gøgg og skall til alle kanter og jeg ble sittende med most kreps kjøtt(trenger bekreftelse på at det kalles kreps kjøtt) på tallerknen.

Dette ble jeg sittende å stusse litt over da mamma plutselig brøyt inn i min filosoferende stund med et brøl. For meg som ikke så det komme, var det som ei lita maur som akurat har velta et stort lass og står å undrer seg over at det gikk an, også kommer en eller anne monsterbille og brøler til meg. Mamma representerte monsterbilla og jeg maura, og det store lasset var vel den lille massen som av skall innvoller og gøgg som nå var utover meg, bordet, mamma og gjestene. Jeg ble sendt på rommet for så å komme ned å vaske når maten var over. Jeg droppa det siste. Jeg gikk opp på rommet å stirret tankefult i veggen en liten halvtime, før jeg la meg og sov litt.

Konklusjonen av dette er med andre ord, Kreps er en overflødig dyreart. Jeg for min del tror Krepsen er et reslutat av hensynsløs eksprimentering med reker eller humer, eller et resultat av altfor mye utslipp av altfor farlige ting i altfor mange plasser i havet...

Folk som r født i stjernetegnet krepsen vil med andre ord være en av tre.

1) Overflødige....det sier seg selv...

2) Spessiele...enten positivt eller negativt...hovedgruppen havner her...

3) Omvandrende katastrofer