komentarmoderering

Siden bloggen er et sted hvor man skal utrykke tanker og følelser, vil jeg utrykke mine tanker og følelser for dette særegne øyeblikk. Ingen øyeblikk er like, og nå har lillebroren min fått seg telefon. Siden vi har nådd så langt som vi har i teknologien, har altså lillebroren min kjøpt musikktelefon. Som alle andre musikktelefoner er det plass til masse musikk, og det er fullt mulig å høre på ved hjelp av headsett. De siste dagene har desutten lillebroren min utført mer eller mindre vellykede eksprimenter med lyd uten øreplugg...Dette resulterer i at det konstant kommer enten sang eller ringetoner ut av lomma hans. Da ofte i form av en eller annen sykt irriterende remix eller ringetoner som var gamle mens jeg enda gikk på barneskolen...med foreldre som ikke er helt for AC/DC sine sangtekster, er det ikke greit, for da blir det veldig lite AC/DC...Det blir jo en og annen god sang, men det er langt mellom godbitene. Det er for all del koselig når han setter på den ene AC/DC sangen han har lov til å ha, men det er ikke greit å våkne opp til startsangen...

Dette er ille nok i seg selv. Men søstra mi har også musikktelefon. i motsetning til broren min, hadde hun akkurat funnet ut av øreplugg-prinsippet da broren min entret banen. Da var det duket for konkuranse, spille høyest, styggest, musikk i lengst tidsintervall....Og det er så godt som dødt løp. Uansett hvor jeg snur eller vender meg, er det musikk fra ei eller flere lommer. Og det er som regel vansklig og skille den enes dårlige musikk til den andres...