jeg har fått noen hendvendelser av enkelte personer som finner bloggen min, og da gjerne det siste innlegget mitt, en smule...useriøst og latterfrembringende...Disse menneskene ønsker at bloggen min skal oppdateres, og helst litt jevnere en den allerede bli... men Meningen med denne bloggen er på ingen måte å glede andre ved å rabler ned masse useriøseinnslag. Riktignok ble der forrige innlegget mitt litt på kanten til useriøst, noe som resulterte i en og annen komentar..."jeg kan ikke fortsette på den måten" var min første reaksjon. Hvis det blir for mange av de innleggende vil ingen ta meg seriøst når jeg først begynner med seriøse innlegg...dermed kan ikke jeg fremme mine synspunkt gjennom denne bloggen da folk bare vil ta det useriøst og rett og slett le av det. Det blir for dumt. Tenk deg for eksempel dette inlegget som jeg har tenkt å skrive ned mine tanker rundt kjærester og slike ting...for det er ikke bare bare dette når barn blir ungdom og hormonene bruser for harde livet...Følelser begynner å bevege seg og alt er bare kaos på det nivået der. Gutter som gjør det de kan for å tøffe seg og imponere jentene...Slår og sparker hverandre bare for å vise hvem som er sterkest, tøffest og barskest...Brekker du armen er det en liten skramme så lenge du har din utkårede i nærheten, men kommer du på legevakta så holder du på å dø av smerte...Også har du alle de elegante kommentarene som kommer stammende frem, hentet fra en andreklasses sjekkebok du fant på loftet. "Gjo..gjo..gj..gjorde det vondtdaudatnefrahimlen?" Er du heldig spør jenta hva du mener, og du klarer å kjølne hodet så det blir klart nok til å få frem setninga uten stamming, i et normalt tempo...har du da max flax så ser ikke jenta rart på deg før hun går å du blir stående igjenn som en total idiot... Jada, har nok vert igjennom det meste ja... Men et par innsidere fra jentegarderoben forteller at jentene ikke er så myye bedre de heller...2 liter parfyme og en og liter hårspray...De går alltid i gjeng og drar med seg en eskorte på 3-4 jenter på do...Dette bare for å diskutere om hvordan gutten med stor G tolket det de sa. Dette gjentar seg ofte...

Men så går det opp et lys...først for henne som regel...men likevell..noen brikker faller på plass og man finner ut at det viktigste med en person er ikke utsendet...noen mener jo at utsendet har mer og si. Og mens andre knapt ser seg i speilet før de går ut av døra, bruker noen ganske så lang tid på seg selv bare de skal over ganga på do...kjenner tilfeller av begge deler....
'
Men så når man er ferdig med å pynte og stelle seg, så skal man ut i verden å lete etter sin utkårede...noen har hormoner under konstat kok, så de løper fra den ene til den andre og til den tredde...mens andre tar letinga litt mindre seriøst...man har tross alt resten av livet på seg...nå kjenner jeg at dette innlegget kom litt langt ut..ble litt useriøst og sånt...

men tilslutt finner de fleste en de liker bedre en de andre...og denne ene liker mest sansynlig ikke deg tilbake...derfor må man skru på sjarmen...det er ikke alle som bare kan skru den på, noen mangler sjarm, mens andre har det uten å vite det...også er det selvsagt de som har sjarm og er klar over det og derme bruker denne sjarmen til å få det de vil ha...Men det er rart med forelskelse og følelser og sånt...du kan ikke bestemme over følelsene dine, men på en eller annen måte så finner folk hverandre og om våren spessielt...gutter og jenter tiltrekkes av hverandre som fluer og sukker...Og tilslutt blir kanskje 2 stykker kjærester og alt er bare bra de første ukene...også begynner stresset...For stress blir det...kjærester og sånt innebærer at du ikke kan si hva du vil om hvem du vil...f eks hvis du er gutt og har jentekjæreste(det håper jeg for all del det er, for noe annet blir FEIL) også ser du ei an jente en kjæresten din...da kan du ikke si "ho der var skamdeilig!" Du kan heller ikke gå rundt å kysse på hvem du vil, og holde hvem du vil i hånda...Også har du alle disse merkedagene du må huske på...dagen det skjedde, bursdagen hennes, valentin, jul, navnedag og helst bursdagen til famillien hennes... Også blir du pent nødt til å droppe diehard maraton med guttene, fordi dere har vert sammen en månde, og da måååå dere se love actually..det var nemlig filmen dere så da det skjedde og det hadde vert sååå romantisk å se den igjenn...Die hard maraton er nemmelig ikke viktig lenger... På samme måte er det med verdenspremiære på james bond...hvorfor skal du se den, de bare skyter og dreper hverandre... enkelte jenter jeg har snakket med sliter med å forstå at det er det som er gøy med det...Store eksplosjoner, raske biler og stunts hvor man får hjertet i halsen pluss litt til....

Enda en ting som er stressende med kjæreste er jo selvsagt å gå på byen...Personlig er 5 ganger i halvåret mer en nok for meg til å kjøpe det jeg trenger av klær og julegaver til andre...Når jeg skal ha klær, så er Cubus og H&M og J&J personlige favoritter...mest fordi de alltid har tilbud på klær, og klær er klær enten de har volcom merke eller identety... og dette bruker jeg toppen 5 minutter på, og det er hvis de må hente min størelse på lageret. Julegaver til familien er et kvarters tid på Class Olson...verktøy til pappa, kjøkkenutstyr til mamma, hobbymaling eller lignende til søstrene mine og et eller annet teknnisk som blinker og tuter til lillebroren min...hva mer ønsker dem seg? Mitt årlige pengeforbruk på klær trenger knapt overstige 600 kr og 15 min... det er minimum hva ei jente bruker hvis hun skal handler klær ei gang..da bruker hun rundt 7-800 kroner og minst 4 timer...det er før pausen, og hun kommer sterkere tilbake i andre omgang...Og hvis du for ei gangskyld er med på denne ekstremsporten, ja hvem må holde posene da...? Ikke nok med at de bruker helt sykt med penger, de skal på død og liv prøve hele butikken...Finner de noe som ser ut til å kle ei vennine de knapt har snakka med på 3 år, skal det prøves...finner de noe som kler bestevennina, skal de prøves i samtlige farger, og finner de noe de vil ha selv så skal det prøves i alle farger varinter, størelser og former... Jeg var ute å handlet med noen jenter ei gang...det var...en ny og uhyre slitsom opplevelse....så skulle de ordne det de skulle først...det var bare "ei som skulle ha seg en ny topp. Tar max noen minutter" var instruksene jeg fikk da jeg ymtet et forslag om å ta mit først...jeg prøvde å foreslå at jeg kunne stå utenfor å holde vakt tilfelle det kom noen vi kjente, men det skulle de ikke ha noe av...jeg skulle inn og bedømme samtlige klesplag som ble prøvd...etter en halvtime hadde hun prøvd samtlige modeller i butikken og jeg ble spurt om hvilken hun kledde best...odsen for å treffe var 1-75, og de som ikke satset sparepengene på meg, gjorde lurt... Jeg strøk med glans for å si det sån.. den jeg valgte, fikk henne til å se tjukk ut...det viste nemelig valkene...ikke at jeg så noe valker enten hun hadde den toppen eller noen andre...men det var bare jeg som ikke så dem vistnok...også prøvde jeg selvsagt igjen, men den andre toppen var for utringet og fikk henne til å se ut som ei hore vistnok...igjen så jeg lite forskjell på den og en hvilken som helst topp i kleskapet hennes...alle gode ting er tre tenkte jeg da jeg gjettet for tredde gang...denne ganga tok jeg en topp som ikke hadde stort til utringinger og ikke kunne fått sumobryter til å se overvektig ut en gang...odsen var fremdeles ikke på min side, og jeg feilet igjen...denne ganga var det ikke noe med utsendet på toppen, det var bare gennerelt at toppen var noe som kunne hengt i morens klesskap...dette fikk jeg høre noen ganger....Da hun endelig valgte seg en topp, var det ikke akkurat den toppen jeg fant best på henne, men tenkte det lureste var nok og nikke og smile og tommelopp... Jeg skulle til å gå ut for å ordne mitt...men den gang ei, for da var de andre kommet i shoppeform...
etter to timer intens shopping sto jeg med svetteringer og 8 poser med klær, hvorav ingen av posene var mine... Jeg leverte fra meg posene og sa: jeg må på do en tur, noe som var sant også for såvidt, men etter et kjapt dobesøk snek jeg meg bort på J&J og grabba med meg en genser i farta...la en 200-lapp på disken smilte kjapt og gikk...vel tilbake var de andre klar for runde to med shopping, og jeg kunne ikke nekte...nå hadde tross alt det jeg var i byen for, blitt ordnet på enkleste måte...jeg tok genseren på meg og ingen av dem la merke til at jeg hadde fått ny genser... en kjapp oppsumering er at da vi kom hjem, hadde jeg brukt 2 min og 200 kr på å skaffe meg en genser...tilsammen hadde jentene brukt ca. 2400 kr og 5 timer på å skaffe seg en ny topp...i tillegg hadde de med seg bukser og gensere og smykker og dill og dall og litt mer klær og masse annet dritt... Jeg hadde vert dum nok til å påpeke at den ene genseren var prikk lik som en jeg hadde sett på Cubus...Jeg fikk høre det så jeg endte opp med bakoversveis og flass....Det var ikke samme genseren...det kunne jeg og se, det var et annet merke på magen på den hun ville ha, men det var tydeligvis ikke den eneste forskjellen...stoffet var mye bedre, den holdt lenger og alt var bedre med den hun skulle ha...Personlig merket jeg ingen forskjell....

men for å ikke bli for usakelig, så var bare det et eksempel på hvor stress det må være å ha kjereste egentlig...men sikkert ikke så dumt heller...det må da finnes noen lyspunkter. Hvis du først blir kjæreste med noen, så må det være ne spesiell person siden det var akkurat den og ingen andre...Det kan ikke gjøre vondt å se på den heller...du tilbringer jo mer tid med den en med de fleste andre...og hvis dere da er redde for å se på hverandre er ikke det bra...så hvis det i tillegg til å være en spessiel person også er en fantastisk person med godt utsende, så har du et godt utgansgpunkt... så alt i alt er sikkert ikke kjæresterier og sånt så dumt...

Den dagen

her om dagen våknet jeg opp midt på natten. Eller rettere sagt, jeg våknet ned. det hele begynte med at jeg så på film hos en kamerat, for så å komme inn på rommet mitt halv 3 mer eller mindre sovende. Da oppdager jeg at senga mi er okkupert av diverse rot og dill dall, så jeg bestemmer meg for at soffaen funker vel den. Det gjorde den også helt til jeg som sagt våknet ned. Jeg falt ned mellom soffaen og bordet, men hodet klarte ikke helt å treffe rikitg. Som du sikkert sjkønner så slo jeg hodet rett i bordet da, og så i soffaen igjen. Detter resulterte i at hodet spratt i sofaen og dunket i full kraft rett mot gulvet. Jeg våkner selvsagt av denne serien ubehagelige smell og skal reise meg opp. Jeg tenker ikke over at det står et bord mellom meg og resten av rommet så jeg kjører hodet av full kraft rett opp i bordet igjen. Jeg kom meg jo opp og bordet veltet og jeg sto å surret før jeg falt og landet rett på senga og sovnet fortere en du kan si lokomotivførerassistent baklengs. Merklig nok våknet jeg av verkkerklokka 2 minutter før skolen begynte med en sinnsyk hodepine. Jeg bestemte meg for at nok får være nok, så jeg reiste meg for å kle på meg, men da snublet jeg i bordet som lå der fra natta før, og slå hodet i beinet på pulten. Oppå pulten sto det ei brus uten kork, som i løpet av de neste minuttene gikk fra å være i flaska til utover klærne jeg skulle ha på meg. Ånei tenkte jeg da, det er den dagen i dag. Jeg ble lettet da ingenting skjedde i løpet av første time, og morrasamlinga gikk også fint. Helt til jeg skulle ut av døra. Da bommet jeg med ca halve meg, og kræsjet i dørkarmen. Jeg tenkte da at"Nok får være nok, jeg tar en dag av og satser på at det ikke skjer mer hvis jeg holder meg i senga." Så feil kan man jo ta. Jeg kom inn på rommet bare for å se at jeg hadde glemt å rydde før jeg gikk på skolen. Dermed lå det en dam av brus utover klærne mine, boret var veltet utover gulvet, senga var full av rot og alt var veldig lite passende der og da. Så da var det bare en ting å gjøre, gå tilbake til skolen og håpe at alt var ryddet opp av seg selv da jeg kom tilbake. Der tok jeg feil, veldig feil. Etter endt skoledag som gikk ut på stort sett soving og sånt, kommer jeg tilbake til rommet mitt og finner det verre en da jeg forlot det. Lurer fremdeles på hva som kan ha skjedd med rommet mitt, men fant ut at det var bare en ting å gjøre. Det var tross alt romsjekk morgenen etter, så da gikk jeg å fant meg et annet rom og sov. Da jeg til slutt kom tilbake til rommet mitt var det på magisk vis ikke skjedd noe siden sist jeg så det så jeg måtte jo beygnne et sted. Og som en magisk hjelper ifra et random eventyr, kommer det en kar i klassen inn og begynner å tørke og vaske og gnikke og gnukke på brus flekken til den er vekk. samtidig holder jeg på med noe rydding av andre ting og tang. Det endte til slutt med at han ryddet 70 % av rommet mitt mens jeg gjorde vel strengt tatt resten. Da jeg stakk i dusjen vasket han gulvet for meg, og jeg fikk godkjent ++. Så moralen i denne lill historien min er fort: Alt ting går over for den som alltid sover.